Dette året ble kanoen
introdusert på vidda for vår del. Vi startet opp et vassdrag som er
lakseførende, men vårt mål var de øvre deler hvor ørreten og harren
regjerer. En liten høl langt opp i de lakseførende delen var dog av en slik
art at
enhver fluefisker med respekt for seg selv ikke kan la den stå uprøvd.
Umiddelbart fikk Fredrik tilslag fra en laks som ble landet uten
dramatikk. Øvre del av dette vassdraget består av tre vann med bare en
liten elvestump imellom. Tidligere har vi vært ved disse vannene og fått
grov ørret i elvestumpene og mye stor harr i vannene. Planen var å bruke
kanoen for å komme på talefot med noe av disse vannenes storørreter.
Dessverre satte tropevarmen inn for fullt og to dagers inntenst fiske
medførte ikke så mye som et napp. Noe måtte gjøres og løsningen ble å bære
kanoen over fjellet og ned til det opprinnelige målet for turen. Vårt
kjære vassdrag som de siste årene hadde gitt oss så mange
fiskeopplevelser. Med fullt oppakkede sekker på ryggen og kanoen over
skuldrene ble dette en varm og slitsom opplevelse. En kilometer gange,
hvile og så en kilometer til.Med mange nok slike etapper kommer selv
dårlig trente og hardt røykende middelaldrende menn frem. Vidda var grei
nok, men når elva nærmet seg kom småskogen, kjerret og myggen. Sekken
henger seg fast. Kanoen kiler seg mellom trær, varmen steker og enhver
stans betyr etegilde for myggen. Etterhvert kom panikken så vi besluttet å
etterlate
kanoen for senere avhenting. Nå måtte vi ned til rennende vann.
Heldigvis var elva bare noen hundre meter unna og dagens slit var over.
Etter sjøsetting av kanoen bar det
nedover elva vi nå kjente som vår egen bukselomme.På veien nedover kunne
vi tydelig se at ting hadde forandret seg siden det første året vi var her
inne. Flere steder var det rester etter leirplasser og tråkk etter
mennesker. Det første året fantes det ikke spor etter folk her, men tidene
forandres. Også fisket i elva gikk tregere enn normalt, men så slo det om.
Kanoen ble båret inn til et vann som huser ørret av rette slaget.
Fisket begynte midt på dagen Kombinasjonen med stor rekkevidde med kano,
og stripende mudler på stille vann, viste seg å bli drepende utover
ettermiddagen. Flere pene ørreter over rundt kiloen måtte en liten tur opp
i kanoen og kunne prise seg lykkelig over at middagen allerede var sikret.
Mot kvelden satt vi kursen mot
land for å ta kveldsfisket derifra. Fredrik måtte bare ta et sedvanlig
sistekast og en ny ørret hogg på, men her var noe galt.
I motsetning til de tidligere
fiskene var denne som et lam. Kunne det være en av vannets gjedder som
hadde lukket sine kjever over mudleren? Svaret kom like etterpå når fisken
nærmet seg kanoen, Fisken eksploderte i vannskorpa inntil kanoen.
Vannpruten stod så fisker og kameramann ble gjennomvåte. Fisken ble
berget, og dagens til da største ørret på 1,5 kunne gjenutsettes. Etter
dette bar det på land for litt kaffe. Intet smaker som nytraktet kaffe
mens man speider etter vak og venter på at storørreten skal komme nærmere
land. Med varm kaffe og en Gammel Dansk innabors begynner vi fisket igjen
på hver vår side av odden. Torgeir får først føling med fisk da en ørret
slurper i seg flua ca 10 meter fra land. Den setter kursen utover, og etter
at fluesnøret, skytelina og mesteparten av backingen er i ferd med å bli
borte, kommer skriket: "Hent kanoen for fa.... denne klarer jeg ikke
stoppe" Heldigvis gjorde den det, i sprut av vann hundre meter ute. Etter
dette vanvittige utraset var løpet kjørt for fisken, og vi kunne greit hove
en ørret på 2,2. Denne fisken trodde vi var større. Nå kunne vi se at
flere pene ørreter hadde gått inn på grundt vann utenfor en sandstrand. På
bare 20 - 40 cm vann kunnne enkelte ploger sees og noen steder stakk
ryggfinner opp av vannet der ørreten var på jakt etter nymfer. Etter litt
åling og kryping bak noen busker kune vi sitte å iakta det hele, og etter
hvert servere noen fluer i kjøreretningen til fisken. Kast direkte der
hvor fisken stod, betydde bare en kraftig plog utover og "hasta lavista
senior".
Her måtte flua legges 4 - 5 meter foran fisken og så sitte å
vente til den kom nærmere. Her måtte nervene holdes under kontroll,
noe som ikke var lett, men ikke lenge etter står to halvgamle gubber der med
hver sin stang i stor bue og med et fårete glis rundt kjeften. Paralellkjøring av
storørreter stående på sandstrand er ikke hverdagskost. Begge ble landet og
flere kom utover natta. Når morgendisen kom hadde dette strandfiske gitt oss
6 pene
ørreter mellom 1,5 og 2,2 kg og en av våre mest fantastiske fiskeopplevelser
ble avrundet med noen gammeldanske ved lavoen.Husker jeg ikke helt feil så
ble det vel en Cognac også. Dagen etter bar det videre nedover elven sovende
i en kano som skled sakte nedover elven på egenhånd. Strandhogg ble gjort i
en sving hvor vi vet det er tatt mange sugger gjenom tidene. Vi var nokså
utladede etter gårsdagens fiske, så noen nye
gammeldansker måtte innabors før fisket kunne begynne. Sent den natten
lirket Torgeir en ørret på 2,8 kg inn i hoven uten større dramtikk.
Nå nærmet slutten på denne turen seg, og neste morgen bar det nedover
igjen. I løpet av dagen måtte vi ut av vidda. Dagen startet med 4 km stryk
hvor kanoen måtte leies nedover elven, før vi kom til rolig vann igjen.
Fluestengene lå selvfølgelig klare på toppen av kanoen og ved innoset til
neste "luoball" slengte Fredrik en mudler ut i det urolige vannet
helt opp i strømmen. Svaret kom umiddelbart og snelleskrik blandet seg med
elvebruset da utraset kom. Nok en gang fikk Fredrik føle kreftene med
disse illsinte krabatene fra denne elven. Etter hoving kunne fisken veies
inn til 2,2 kg. Dessverre måtte vi
videre for å komme oss ut. Resten av dagen, kvelden og natta ble brukt til
padling, leieng av kanoer gjennom stryk og bæring de siste kilometerne til
vi kom
ned til et større vann. Til tross for 24 timers blodslit måtte vi nå
bare få kanoen på vannet og
komme oss på andre siden. Siste døgnet var tatt uten nikotin så nå måtte
vi bare komme oss til campingplassen for å få kjøpt inn nødvendig røyk.
Vel fremme ved kiosken på Campingplassen var skuffelsen total da vi fikk
beskjed om at kiosken og
campingplassen er stengt på søndager. Dette kan bare skje i Norge!
Løsningen ble å bestille Taxi og 600 kr fattigere fikk vi endelig de
livgivende åndedragene før søvnen tok oss for siste gang i Finmark
1997.
Hjem
Biografier
