Etter et x antall timer og kilometer, og et dusin motbakker kommer vi frem til første stoppested, et sted som består av et stort og 4 små vann. Men noe er galt, Fide som bruker å kaste seg over fluestenger og turdram vagger hvileløst frem og tilbake og minner mest om en gammel plankebærer fra hjemtraktene. Den tunge sekken har satt sine tydelige spor, muskler og sener i nakken har gått totalt i vranglås. Fide med sin totale mangel på tilitt til den farmasøytiske industri får fatale konsekvenser etter hvert for både gutt og turdram. Men tross smerter klarer gutten etter hvert og utvikle en ny kasteteknikk hvor håndleddet aldri er høyere en hoftekammen!  Streaking Caddis skulle vise seg å være den giftigste flua her, etter det første døgnet der vi fisket for det meste om natten klare vi å lure ca 10 ørreter på denne. Størrelsen på fisken var ikke av det groveste slaget men den største nærmet seg den magiske grensen på 1 kg. Men som alltid stakk den største fisken av med seieren noe Fredrik fikk føle denne dagen. Med 22 ° i vannet, blå himmel og stekende sol så var fisken kun aktiv i korter perioder på natten når solen var borte og temperaturen i lufta sank. Så meste parten av tiden midt på dagen gikk med til bading, soving og matlaging. Så var det multer, millioner av multer, vi lignet nok mest på en geiteflokk der vi krabba rundt på alle fire og slurpa i oss bær.
 

Dagene flyr og på nytt flyttet vi leieren til den siste plassen som vi hadde planlagt på forhånd, en elv som etter sigende skulle huse Ørret av det rette slaget. Etter en ikke alt for lang marsj kom vi frem til de øvre delen av elven der den renner ut av et stort vann. Denne natten falt temperaturen ned mot 4/5 C slik at tåken kom sigende og etter en stund ble det så tett at vi knapt så tuppen på fluestanga. Det ble en surrealistisk opplevelse der vi fisket oss rundt det stor langgrunde vannet, kom vi mer en tre meter fra land eller hverandre, fikk en følelsen av å være alene i ingenmannsland. Dagen etter bar det videre nedover elven, ned til siste stopp på turen før vi måtte pakke sakene å komme oss ut av vidda. I de øverste delene av elven var det mange fine fiske plasser, men den ble ble striere lengre ned, med mindre og dypere kulper. Det kokte av fisk i elven, slik at det ble et fint fiskedøgn med mye fisk mellom  0,5 og 1 kg, de fleste ble tatt på Montana og Streaking Caddis. Vi beregnet god tid på siste etappen ned til vegen, vi startet kl 1800, planen var og komme ned til vegen på morgenen. Vi hadde håpet på regn og skyer de dagene vi var inne på vidda, men det hadde vært konstant blå himmel og stekende sol. Så hva skjer den dagen du skal ut, jo himmelen åpner alle sluser, og mens vi paserer det høyeste punktet på vei ut, lyner det rundt oss på alle kanter. Det ble en meget ubehagelig opplevelse, med henda fulle av fiskestenger og stålrør løp vi ned fra fjellet med en fart som vi ikke hadde oppnådd siden vi ble pressa til å løpe 60 meteren på skolen. Vi hadde et siste døgn på laksefiske i Neiden før avreise, men med 24° grader i vannet, 0° i lufta,  ble dette bare tull i tett tåke. Så fiskeøkta ble kort, vi tørna tidlig inn på hytta der vi fikk i oss noen øl før vi sovna. Etter 17 timers søvn, søte drømmer og påbegynte planer for neste år, var en vellykket tur over for denne gang.