Igjen var det sommer, og vi
møttes, nær sagt som vanlig, på Sportspub’en på Gardermoen tidlig en
morgen. Bjørn var sistemann til baren, og ble derfor utnevnt til sjåfør
den første dagen i finnmark. Vi skulle nemlig drepe alle dårlige minner
fra laksefiske i Finnmark med en eventyrlig laksetur – derfor trengte vi
leiebil! Med Bjørn som sjåfør kunne vi ikke mislykkes! Optimismen var det
i alle fall ikke noe å utsette på der vi satt å fantaserte om hvor lange
utras laksen i Finnmark gjorde… Det er vel dette som kalles laksefeber!
Som en klok mann engang sa: ”Fiskefeber er en uhelbredelig sykdom – det
eneste en hustru kan gjøre er å sørge for at pasienten har det bra!” Vel
fremme i Kirkenes, ladet vi CD-spilleren med Tom Waits, og satte kurs for
Kongsfjordelva – jo lenger nord, jo bedre må det være! Fremme ved elva,
ble teltet satt opp på rekordfart, og 12 års gammel skotsk kultur ble
gladelig sendt frem og tilbake mellom turdeltakerne mens vi fantaserte om
de store fiskene som vi ikke så, men som vi viste var der! Men fangsten
det neste døgnet ble heller mager – det ble pølser til middag… Bjørn
klarte å lure med seg Torgeir en 3-dagers tur på fjellet for å fiske røye,
mens Fredrik og Fide dro inn i Masjohka for å lure storlaksen.
Som vanlig gjorde Bjørn og Torgeir
det rette valget. De hadde drømmefiske etter røye med flere røyer over 1,5
kg men Fredrik og Fide fisket etter laks i tropevarme med eneste opptur
når FFK slo Moss 3-1 på Fredrikstad Stadion! Når vi så møttes igjen,
fisket vi et par dager i Tana og Laksjohka. Fredrik var den eneste av oss
som klarte å lure opp en laks – på 1,1 kg! Det var ikke dette vi hadde
drømt om hele vinteren! Men vi hadde mange hyggelige stunder ved lavvo’en
med god hjelp av både øl og whisky… Bjørn måtte tilbake til hverdagen,
mens Fredrik, Fide og Torgeir igjen satte kursen mot nordkalotten –
Langfjordelva! Nydelig elv som ikke resulterte i fisk. Vi begynte nå
virkelig å tvile på egne ferdigheter, spesielt da vi etter å ha fisket
effektivt i et helt døgn, ble sittende rundt bålet å prate med
oppsynsmannen i noen minutter.
Oppsynsmannen gikk så til elven og
tok et par kast utenfor leirplassen vår. Første kastet – fast fisk! Laks
på 5 kg! Vi begynte å forstå at dette ikke skulle være vår tur, så vi brøt
leir igjen, og satset på området rundt Levajok Fjellstue. Da væromslaget
kom, og regnet begynte å hølje ned, steg optimismen på ny til uante
høyder. Vi pakket ryggsekkene på nytt å la i vei til Masjohka, for nå var
elva i godlune hadde vi hørt. Vi kom til elva og rigget stengene med en
gang. Etter 5 minutter hadde Fredrik landet sin andre laks på turen – 1,6
kg, og vi så mye laks som hoppet! Både Fide og Torgeir var bortpå noe fisk
– Fide mistet en storlaks (ikke sant!) som dro av gårde utenfor et hardt
stryk, men noe mer fisk fikk vi ikke på land. Så klarnet himmelen opp, og
som ved et trylleslag var elva helt død igjen. Vi verken så eller var
bortpå fisk etter dette, så kong alkohol var igjen en god støttespiller!
Vi innså nederlaget, men dro allikevel innom et par elver de siste dagene
våre i Finnmark for å prøve lykken – men uten resultat. Det er ved slike
turer man prøver ut kjemi og vennskap, og ved hjelp av en del whisky, en
kortstokk og en haug med gamle skrøner, følte vi selv at vi hadde hatt en
vellykket tur selv om fangsten var heller laber! Om et år er vi på plass
igjen, men da skal vi lure storauren på vidda!
Hjem
Biografier
