|
|
 |
 |
 |
BM, Torgeir, Fide og Fredrik i Finnmark 2002
|
|
Første stoppested: Sportspuben på
Gardermoen! Siden vi denne gangen ikke skulle ha leiebil når vi kom til
Finnmark, var det ikke noen trengsel om å skulle være sistemann til baren,
så turen startet med rolige gemytter, og ”Gentleman’s agreement” om ikke å
trenge seg først i barkøen. I og for seg OK siden kl. ikke var passert
0800 ennå… Forventningene var som vanlig høye, og heller ikke ubegrunnet:
Denne turen skulle bringe oss til kjente trakter hvor vi tidligere hadde
opplevd drømmefiske etter ørret!
Vel fremme, var det proviantering
av mat, før vi ble hentet av en gammel bekjent som kjørte oss av gårde mot
vidda. Vi satt der som noen smågutter som for første gang skulle få være
med far på fotballkamp (det sier ikke så lite!). Fremme der veien ikke
frakter oss lenger sier vi farvel til vår bekjent, og seler på oss
ryggsekkene og legger i vei innover mot vår drømmeelv. Det skulle også
denne gangen vise seg at de planlagte 6 timene vi beregnet ble til 10…
Allikevel klarte vi å legge inn en liten spurt de siste meterne frem til
elva, før vi satt oss ned ved elvekanten og nøt en liten angsfordriver der
vi ventet på det første store vaket. Torgeir så selvfølgelig det første
vaket.
|
Stor fisk sa Torgeir! Torgeir
rigget fluestanga i en fart som intet menneskelig vesen er i stand til å
gjøre, og i det samme øyeblikket som fisken vaket på nytt, la Torgeirs
flue seg på elva… Resultat: ørret på 2 hg. Det kan hende at
angsfordriverne hadde gjort noe med vår evne til å bedømme størrelsen på
fisken utfra vakene… Påfølgende kveld og natt resulterte i en flott start
på turen, med Torgeir’s ørret på 1,2 kg som den største – men med en
promille som var mye større! Dagene fraktet oss nedover elva, og kanoen
ble flittig benyttet i nærliggende vann til elva. Dagene gikk, vi fisket,
fisket, fisket og fisket – og spiste og drakk litt innimellom. Siden dette
var et vassdrag vi hadde vært i flere ganger tidligere, var vi ganske godt
kjent i vassdraget og viste hvor vi skulle dra for å treffe de ”sikre”
plassene. Dette viste seg også denne gangen å være redningen, for
Torgeir’s ørret på 2,5 kg kan ikke kalles noe annet enn et prakteksemplar
av vår venn trutta, i alle fall når den tas på tørrflue! |
|

|
Men vi rakk også denne turen å
prøve nye elvestumper og vann, noen med fangstresultat – andre ikke. Vil
du vite hvor de beste plassene er: Let selv, og du får de beste
opplevelsene! Etter en drøy uke på vidda, bar det tilbake til
sivilisasjonen igjen, hvor vi avsluttet turen med hytte og laksefiske. Det
var Fredrik som trakk det lengste strået denne gangen, men en smålaks på 2
kg. Torgeir satt ny personlig rekord med 8 wienerbrød på 2 minutter! Siden
dette var en tur i et område hvor vi tidligere hadde hatt drømmefiske i
noe som virket som uberørt natur, var konklusjonen etter dette at grensen
for villmark er flyttet mye lenger vekk fra sivilisasjonen – noe som
utallige leirplasser, stier og spor etter firehjulstrekkere vitner om. Det
vises også at helikoptertransport inn på vidda ikke er noe sjeldent
fenomen. Vi synes dette er en trist utvikling – ikke bare fordi fisket
generelt blir dårligere, men også fordi den generelle tur- og
villmarksopplevelsen svekkes ved slike turer. Men; vi er ikke snauere enn
at vi stoler på at apostlenes hester skal frakte oss enda lenger, og
satser på at vi fortsatt skal finne våre ”uoppdagede” fiskeplasser! Husk:
”Det du ikke dør av, blir du sterk av!”
|
|
|
|